Med 650 båsfjøs med kvoter på 98 000 liter i snitt kan veien fram til 100 prosent løsdrift i Vestland fylke synes lang. Men med videreføring av det vellykkede Mjølkeprosjektet og utvidede rammer for investeringstilskudd fra nyttår, mener sentrale aktører at løsdriftsmålet kan nås uten at fylket taper sin relative andel av melkevolumet.
Stortingets vedtak i 2003 om løsdrift i melkeproduksjonen innen 2024 (senere utsatt til 2034) førte til oppstart av Mjølkeprosjektet i Sogn og Fjordane. Tine hadde med etableringen av Norges største osteproduksjon ved anlegget i Byrkjelo signalisert tro på framtidig melkeproduksjon i fylket. Med små bruk og nesten bare båsfjøs, måtte noe skje for at fylket skulle klare å opprettholde melkevolumet. Prosjektet ble startet i regi av Sogn og Fjordane Landbruksselskap og med assisterende landbruksdirektør Bjørn-Harald Haugsvær som leder av styringsgruppa helt fra starten av var grunnen lagt for et samarbeid som involverte samvirkeorganisasjonene, faglaga og det offentlige.
Les hele reportasjen fra Buskap nr. 8 i 2023 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
